Lillian Gulowna Taubo

Lillian Gulowna Taubo

(født Bergersen), norsk pianist og komponist, født 20. mai 1915. Hun er i slekt med Hulda Garborg, som også var født Bergersen.

Lillian Gulowna Taubo debuterte i Oslo 22 år gammel, etter flere års studier med Inge Rolf Ringnes. Klaverstudiene ble senere videreført hos Ivar Johnsen og Wilhelm Kempff i Berlin. Hun har spilt inn grammofonplater og holdt en rekke konserter i NRK opp gjennom årene.

Ved gjetlebekken Dette har ført til en verkliste på godt og vel seksti sanger, romanser, salmer og klaverstykker som er innregistrert i TONO, noen er også spilt inn på grammofon og utgitt på forskjellige forlag.

Som komponist kan Lillian Gulowna Taubo neppe knyttes til noen «skole»: Hun er først og fremst en utpreget melodiker, hvis sanger finner sin plass i en romansetradisjon med Schubert og Schumann som de store forbilder. Stilen i Haugtussa-sangene er enkel, formen oftest strofisk eller variert strofisk. Akkompagnementet er for det meste støttende, rent unntagelsesvis med tilløp til tonemaleri. Klaversatsen er idiomatisk, sprunget ut av komponistens fortrolighet med instrumentet. Melodiene er utpreget vokale og har en naturlig sangbarhet. Nesten alle sangene går i vemodig moll, av og til med innslag av modalitet som gir et visst folketonepreg.

Den første sangen i det som etter hvert skulle bli Haugtussa-syklusen skrev Lillian Gulowna Taubo allerede i 1949. Det var «Ved gjetlebekken», et av de mest sentrale diktene i Arne Garborgs store episk-lyriske diktsamling fra 1895. Hun hadde akkurat fått boken i gave, og ble fra første stund grepet av diktene om den synske gjeterjenta Veslemøy.

Det var især stemningen i diktene som grep henne, og ordenes rim og rytme. Sang nr. 2 var «Killingdans», skrevet praktisk talt rett ned, «ferdig på fem minutter» som hun selv uttrykker det. I begeistret inspirasjon komponerte hun i denne første Haugtussa-perioden frem til 1955 tolv sanger. Arbeidet gikk lett; hun følte at oppgaven nærmest var «å skrive ned en musikk som allerede var der.»

Dette var også Edvard Griegs reaksjon, da han i 1895 leste Haugtussa: «... Det er en helt genial bok, hvor musikken egentlig allerede er komponert. Man behøver kun å skrive den ned.» Som kjent var det nettopp det han også gjorde, i årene 1895–98. Etterpå anså den ellers så selvkritiske Grieg Haugtussa-sangene for «de beste sanger jeg har skrevet», noe ettertiden vel har gitt ham rett i.

Denne nære sammenhengen mellom ord og tone som begge komponistene har vært slått av, finner man også hos Garborg selv. Ikke bare folkediktningen, med stoff fra sagn, eventyr og viser, har sammen med barndomsminner fra Jæren påvirket Haugtussa-diktene. Også folkemusikken har preget diktene og gitt dem rytmisk liv.

I tillegg til de tolv første sangene, fra tiden rundt 1950, skrev Lillian Gulowna Taubo ytterligere seks i løpet av 1985–86. Den foreliggende syklus på 18 sanger er likevel meget enhetlig, og gir et godt innblikk i komponistens musikalske verden.

Den verdenskjente fiolinisten og dirigenten Alexander Schneider viste stor interesse for Lillian Gulowna Taubos Haugtussa-syklus. Han oppfordret henne til å gi dem ut samlet, og la en sanger som hadde en stemme lik Aksel Schiøtz, synge dem. Det falt da naturlig å velge Olav Eriksen til denne oppgaven.

Olav Eriksen

Norsk sanger, født 1927. Han er en av vårt lands fremste sangere. Etter studier i København, Stockholm og Roma debuterte han i 1955 sistnevnte sted som operasanger, og var deretter i en årrekke knyttet til forskjellige europeiske operascener.

Han er også en høyt skattet tolker av lieder og oratorier, med et omfattende repertoar som spenner fra middelalder til vår egen tid. Foruten Bergens-festspillene, der han er en av de mest benyttete sangere, har han medvirket ved en rekke internasjonale festspill. Han har hatt konsertturneer i inn- og utland, blant annet i USA 1968–70, samt utallige oppdrag for NRK. Siden 1973 har han vært amanuensis ved Norges Musikkhøgskole.

Olav Eriksen er tildelt Grieg-prisen (1974) og byen Fredrikstads ærespris (1977). Han er ridder av Den kgl. Sanct Olavs orden.

Kaare Ørnung

Norsk pianist, født 1931. Ørnung er en av våre dyktigste og mest benyttete akkompagnatører. Han er utdannet i Oslo og Stockholm, og debuterte som pianist i Oslo i 1952.

Både som solist og akkompagnatør har han medvirket ved tallrike konserter i NRK, i norske byer, i Europa og i USA. Også han er fra 1973 amanuensis ved Norges Musikkhøgskole.